Senjahopen på John Dee – for tiende år på rad!
Når det nå er duket for tiende episode i Senjahopen sin juleføljetong maser ryggmargsrefleksen om at man skal ty til klamme floskler som at «det har vært en utrolig reise», eller «vi har bygd stein på stein». Det er også enellerannen tabloid muskel gjemt dypt inne i oss som har lyst at vi skal si at «Ord blir fattige», men de som har vært med på dette før veit godt at det ikke er sånn dette opplegget fungerer: Her har det nemlig hverken blitt begått reising med en plan eller at noen har pleiet omgang med godkjente byggesøknader og godt planlagte arbeidstegninger.
Det har seg nemlig sånn at orkesteret som sådant vel egentlig bare har røra rundt på lykke og fromme, som løv i vind, mens publikum derimot ser ut til å være en gjeng med både vilje, evne og gjennomføringskraft. Det reises til lands og til vanns og i lufta med. Fra Alta, Fauske, Kløfta, Majorstua og Vesterålen, og det hoies og skrikes både i tide og utide. Det klappes så det ryker av hendene på både én og tre, og det kaukes etter «Yttersia» både før og etter at den har blitt spilt. Støttepromillen er jevnt over ivaretatt, men tilløp til ansvarlig adferd og ikke minst nøye kalkulert inntak av fiskesuppe gjør at det sjelden er noen som kastes ut før stengetid.
Det har også blitt en god tradisjon at et skikkelig steinbra oppvarmingsband inntar scenen før Senjahopen mønstrer på, og at selveste DJ Sprængt Torsk akkompagnerer og varmer opp både fiskesuppa og publikum ute i Kjøkkenet på John Dee. Han disker også opp med soundtracket til lakenskrekk-kameratene sin ferd inn i natta på samme sted etter show.
Senjahopen har hatt et travelt år, men det at de fikk æra av å avslutte Festspillene i Nord Norge og tilogmed pådro seg en sekser i Harstad Tidende er nok, sammen med åpninga av Ballstaddagan å regne for årsbeste. Ihvertfall sånn reint sportslig.
Det bør kanskje også nevnes at på tross av at bandet strengt tatt nesten ikke trenger å være der iogmed at denne festen står såpass trygt på egne sjøbein, så kommer det nok til å bli tatt på alvor at det er runddag, så litt ekstra stas blir det nok ganske så sikkert diska opp med.
Dette ligger med andre ord an til å bli både et av vinterens vakreste eventyr og ikke minst en skikkelig vekker for kjerringer i alle aldre og av alle kjønn som står i fare for at julekvelden skal komme veldig brått på.
