Publisert: 05/04-2018 Din guide til americana-/countryvåren!
Alexander Lindbäck – americana-/country-connoisseur, artist, produsent og plateselskapsjef – anbefaler vårens konserter innen sjangeren.
Det eksperimentelle folk/country-bandet Blitzen Trapper har holdt på i 15 år og gitt ut en hel bunke plater, både på Sub Pop og Vagrant. Og du kan bli med på konserten enten du liker Wilco, Young, Springsteen, Petty, Dylan, Dire Straits (!) eller bare gode låter. Låtskriver og vokalist Eric Earley har det lille ekstra som gjør at han kan skrive superenkle låter som høres ut som om de alltid har eksistert. Og et fantastisk band har han bak seg. Det skader ikke.
Kacy & Clayton er den eneste fetter-og-kusine-duoen fra Saskatchewan i Kanada jeg kjenner til. De er også den duoen jeg har hørt mest på de siste årene. Kacy & Clayton er inspirert av britisk folk/rock fra 60- og 70-tallet og deres siste plate, «The Siren’s Song», er produsert av ingen ringere enn Jeff Tweedy (Wilco).
Duoen er også med på The Deep Dark Woods’ siste plate «Yarrow» hvor Clayton tidligere var bandmedlem. Er du forrvirret nå? Jeg tipper at dette er et utslag av musikalsk innavl, noe som ofte kommer av et blomstrende musikkmiljø. Enten det er i Oslo eller Saskatchewan. Vi sees nok uansett på konserten.
The Blasters har vært et superviktig band for meg og dette er den konserten jeg gleder meg mest til hele våren. Om du liker rock så må du høre på The Blasters. Det kommer mye dritt fra USA , men den beste amerikanske musikken kan man ikke klage på...
«We got the Louisiana boogie and the delta blues. We got country, swing and rockabilly, too. We got jazz, country-western and Chicago blues It’s the greatest music that you ever knew. It’s American music, it’s American music, it’s American music It’s the greatest sound right from the U.S.A.»
Norges beste mannlige vokalist, Paal Flaata, tar med seg en av verdens beste The Last Thing on My Mind-låtskrivere, Chip Taylor, til John Dee 24. mai. Jeg bare nevner at Flaata synger i Midnight Choir og at Taylor har skrevet låter som «Wild Thing», «Angel Of The Morning», «I Can’t Let Go», «I Can Make It With You» og «Try (Just a Little Bit Harder)». Jeg har sett Chip Taylor nærmere 10 ganger og det betyr nok antagelig at jeg ikke har blitt skuffet. Chip er litt av en type.
Når man hører all denne såkalte americanaen så blir man litt lei av at det aldri kommer noe «skikkelig countrymusikk». Derfor gleder jeg meg til å høre Whitney Rose. Rapportene fra SXSW forteller at hun er i super liveform. Hennes siste album «Rule 62» er produsert av The Mavericks’ Raul Malo og er krydret av min gitarhelten Kenny Vaughan. Dette kan bli en høydare. Jeg gleder meg til Rose skal forvandle John Dee til Austin, Texas’ Continental Club.
De samme rapportene fra SXSW forteller også om superbra opptredener av Sarah Shook & The Disarmers. Jeg kjenner ikke Sarah godt, men når Rolling Stone Magazine kaller musikken hennes «degenerert country» og lister henne opp blant festivalens høydepunkter, blir jeg svært så interessert. Bandet gis ut av Bloodshoot Records. Dette må sjekkes ut.
Til slutt vil jeg anbefale at du tar sommerfesten på Rockefeller med Anderson East og hans store southern soulband. Dave Cobb (Sturgill Simpson) har produsert Easts siste plate «Encore».